Hund

Nye triks lagt ut på sheltiedagboka

Pga min nye blogg sheltiedagboka.blogg.no, blir nok denne bloggen litt forsømt for øyeblikket. Jeg skal ikke legge den ned eller glemme den, men det er spennende med nye ting!

Nå bruker jeg tiden min på å fikse og mikse på den andre bloggen, spesielt det med å få på plass trikseforklaringer og alle grunnsider til menyen min og slikt.

Disse triksene har jeg foreløpig lagt ut:

High five
Vinke vekk smellkyss
Åttetall rundt beina
Hoppe opp i armene
Elefanttrikset
Slalåm mellom beina
Rygg


Så følg med, jeg kommer sterkere tilbake med noe annet enn bare oppgulp fra den andre bloggen! Jeg kommer heller ikke til å slutte å skrive om hund på denne bloggen, men alt med trening og slikt havner på den andre.


Sykkel-lydighet med hund


Chanel er en gjeterhund, og det har vi fått merke når det kom syklister syklende forbi henne. Da snudde hun på femtiøringen, og jagde dem, nappa i hjulene, og kasta seg foran for å stoppe sykkelen, mens kjeften hennes gikk i høygir på fullt volum. Her trengtes det trening!

Etter mye trening, som dere kan lese om her, har vi nå oppnådd et resultat jeg er veldig fornøyd med! Se hvor pent hun går med sykkelen nå!






Hva synes dere? Var det verdt treninga eller? :)

Elefant-trikset steg for steg

Jeg har nå lagt ut steg for steg over hvordan jeg har lært inn elefant-trikset! Jeg har dog laget den på den andre bloggen, sheltiedagboka.blogg.no.

Trykk her for å komme til den!

Ny blogg KUN om hundetrening

Jeg har lenge vurdert å endre bloggen min til en ren Chanel-blogg, men ble til slutt enig med meg selv om å lage en helt ny blogg, med et helt nytt design!

Denne bloggen er nå opprettet, men alt er foreløpig under bygging, så den er ikke så pen enda. Jeg er veldig for å lage designet selv helt fra scratch, så det tar lang tid! Alt dere ser av bilder og farger på designet er bare foreløpig, husk det! 

Adressen er sheltiedagboka.blogg.no, så legg meg til og følg med!! 

På denne bloggen vil jeg samle alt som har med trening, konkurranser og triksing med Chanel. Kom gjerne med tips til hva jeg kan ha med på den bloggen!



Retriever kobbel

Jeg har kjøpt meg en ny retriever kobbel til Chanel, som er for når vi skal trene agility eller lydighet, og båndet skal raskt av og på hele tiden. Du trenger nemlig ikke noe halsbånd når man bruker et slikt kobbel, men enden av båndet er formet som et strupehalsbånd. 




Pga strupen er dette et bånd jeg IKKE går med på vanlige turer, da det er fare for at det strammes til hun kveles (noe jeg selvfølgelig aldri ville tillatt, men plutselig så kan man jo bli uoppmerksom..). Strupehalsbånd er også dumt å bruke på hunder med lang pels, for pelsen kan sette seg fast i strupen, og gjøre både at hunden lugges, men også at strupen ikke slakkes når båndet slakkes. Med små hunder som Chanel som går med båndet slakt, kan hunden også få en labb inn i løkka og alt blir helt feil. 

Du skal med andre ord ikke bruke strupe og retriever kobbel uten at du vet hvordan det brukes! Jeg vil ikke anbefale det til alle og enhver, men Chanel er en hund om ikke drar, som lyder muntlige kommandoer, og dette er kun til trening. På trening går hun løs, bortsett fra når vi sitter og venter på tur e.l. og da sitter vi helt i ro. 

Men ellers er jeg fornøyd med båndet jeg altså!:)

Elefant-trikset utvikles

I vinter øvde jeg på elefanttrikset, etter tips fra Solveig. Chanel tok trikset ganske fort, men jeg måtte på en måte gå rundt henne. Etter at jeg lærte henne det, har egentlig trikset gått i glemmeboka, men tenkte at jeg skulle ta det frem igjen, og gjøre det bedre. 

Noen ganger er en pause det beste du kan gi hunden, for at trening skal gå bedre! Chanel hadde ikke glemt noenting, derimot gjorde hun trikset helt av seg selv uten at jeg trengte å gå rundt med henne. Se så flink hun har blitt nå!



Trikset er kjempeenkelt å lære inn med klikker, først legger du en bok på gulvet, og klikker gradvis fremover til hunden står med to forbein på boka. Så beveger du seg sidelengs med hunden, og klikker først for et skritt, så for to osv, til hunden kan ta en hel runde før du må klikke. Så kan man etter hvert fjerne seg selv og simssalabim. 

Nytt agility utstyr fra Sverige

Idag dro jeg, mamma og pappa en "snartur" til Sverige for litt harryhandel. Jeg hadde derimot sett at den svenske kjeden RUSTA har åpnet på Nordbysenteret, og der får man kjøpt agilityutstyr! :D 

Jeg bestemte meg for å kjøpe slalåm til 299,-, et hoppehinder til 149,- og en sekketunnel til 299,-. Fra før av har vi en minitunnel fra Ikea, et hoppehinder fra Hööks og en hjemmesnekra slalåm, så nå begynner hjemmetreninga å bli bedre!:) 








Hinderne kom fint innpakket i reisebager, som det bare er å slenge over skulderen. Kjekt å ha! 



Storfornøyd! Chanel ELSKER tunneler, også sekketunnelen. Når jeg pakket den opp, løp hun igjennom før jeg hadde rukket å legge duken ordentlig, og når jeg sendte Lilly igjennom, løp hun etter hun og. Hun tar virkelig fart å stormer rett igjennom duken. Filmer fra dette og trening på de nye hinderne kommer! 



Valpesyk!!

Igjen sliter jeg med dette med liten skrift, anbefaler å lese innlegget fra forsiden. Hvis det er noen som har en løsning på problemet, kom gjerne med det!:(

NÅ begynner jakten på en perfekt hannhund, for vi har nå omtrent bestemt oss for å sette valper på Chanel! 

Det var jo en av hovedargumentene for å kjøpe tispe, nemlig at muligheten for et valpekull var der. Likevel har det jo vært skummelt å tenke på, jeg kan jo ingenting om oppdrett og parring! Saken er den, at mamma er blitt så glad i Chanel og ønsker seg en egen hund som er lik henne. En som dilter etter beina våre og aldri stikker. Det var like før mamma fikk egen sheltievalp for litt siden, den søs var å så på, men når innen hun hadde bestemt seg for den, var den allerede solgt... Så nå ønsker hun seg en valp etter Champisen min!:)

 Jeg er glad søs har vært på oppdretterkurs, siden jeg er helt grønn i det her. Det blir vårt første kull noensinne, så jeg trenger all den hjelp jeg kan få! Planen er å ta kontakt med de som eier pappaen til Chanel, de er virkelig veteraner når det gjelder sheltieoppdrett og en av de største i Norge. 

Det jeg har skjønt, er at jeg må finne en hannhund som kan utligne de negative sidene med Chanel. Og det er jo dette med blygheten og skepsisen hennes til fremmede, så nå er vi altså på jakt etter en flott, stor og mørk sobel hannhund, men et herlig gemytt som ikke er redd for fremmede! Kjenner du noen kanskje? :)

Selv om vi har bestemt oss og må begynne panleggingen, blir det likevel en stund til da. Chanel skal ha løpetid en gang i høst, så jeg tenker å parre henne neste løpetid etter der, om våren igjen. Da blir det søte små krabater som man kan ha ute i sommervarmen. <3

Å som jeg gleder meg! 

Hvis det er noen som sitter inne med tips og erfaringer om avl og oppdrett, del de gjerne!

Her er litt bilder fra Chanel sin valpetid:)






















Dette er fra når vi besøkte henne aller første gang, når hun bare var fire uker...



Savner hunden min!

Nå har søs hatt Chanel siden torsdag, før mamma tok henne med ned til hytta idag. Og jeg må bare si, 
JEG SAVNER HUNDEN MIN! 

Jeg har ihvertfall fått konstatert for meg selv, jeg angrer ikke et sekund på at jeg skaffet meg hund, jeg klarer jo ikke å leve uten! Ah..... Savn... Ikke ser jeg henne på en stund heller, da mamma sannsynligvis ikke skal hjem før fredag:(

Nå skal jeg egentlig ikke klage, jeg er heldig som har familie som har lyst til å passe henne innimellom, men likevel... Sukk. Jeg vil liksom ha tilbake bikkja mi innimellom og da... 



Chanel i profil.. Det søte dyret..



Fotomodellen min

Chanel pleier ikke å være særlig fotogen, men plutselig stilte hun seg bare opp, og poserte i alle mulige retninger og posisjoner foran kamera. Hun sto musestille og viste seg fra sin absolutt beste side... Ikke skjønte jeg hvor det kom fra, men pene bilder ble det ihvertfall av det!:D




Jeg har maaange flere enn dette også, men alle er så fine (og like) at det blir kjedelig å ta med alle.... Er hun ikke nydelig? <3

Et lite annet søtt bilde, der hun bruker bamsen sin som hodepute.





Slalåmtrening (Agility)

Jeg har lukket meg inne på hytta siden fredag, for å lese til min siste muntlige eksamen imorra. Det er bare så synd at jeg ikke klarer å konsentrere meg! Det er klart det er mye morsommere  å trene med Chanel enn å pugge pedagogikk?

Vi har ihvertfall trent på slalåmen i helgen. Vi har planer om å starte vårt første agilitystevne i august, så da må vi bli raskere i slalåmen, skal vi ha noe sjans... Jeg har funnet et hemmelig våpen, etter tips fra en leser, om leverpostei på tube! Genialt, det fikk faktisk opp tempo hennes veldig! 

Bare se selv:



Vi har også lekt litt da. Vi har øvd på å gå oppi kurver. Nå kan jeg si "piknik", og så hopper Chanel oppi piknik-kurven til mamma.



Hva syns du? Bruker vi tiden på noe fornuftig eller burde jeg kanskje lese litt...?
Har vi ikke blitt flinkere da? :)





Oppdatering: Fant en heftig slalåmvideo på youtube, en konkurranse der hunden skal raskest mulig gjennom 60 (!!) slalåmporter. Dæven døtte.. Her går det unna....:


Har du drømt om å kose på en tiger du også?

Jeg må si jeg måtte smile bredt da jeg kom over denne artikkelen til VG: I forbindelse med åpningen av en dyrehage i Kina, har en golden retriver blitt farget som en tiger, og tre små (chow chow kanskje?) valper har blitt farget som små pandabjørner...


Bildet er fra artikkelen i VG, Foto: China Foto Press

Jeg vet det er veldig upolitisk korrekt som dyreeier for meg å si dette, men hallo så morsomt! Jeg har alltid hatt en barndomsdrøm om å kose på en tiger, og med denne "tigeren" får man jo det til de grader! Og tenk så morro å kladde med de små pandavalpenene? Nommiiin! Jeg skulle gjerne hatt både tigeren og de små pandabjørnene i senga mi jeg!

Jeg sier ikke at Chanel kommer til å bli dratt med til hundefrisøren for en makeover akkurat, men jeg synes rett og slett dette var et artig påfunn... Om bikkjene har godt av det eller ikke, kan ikke jeg uttale meg noe om, så den biten for dyrevernaktivister ta seg av.. Litt kynisk må man få lov til å være innimellom..




Hestebading og hundebading

Idag har det vært så varmt og deilig, så tenkte jeg skulle friske opp Chanels svømmeevner igjen! Ifjor svømte hun MASSE, men jeg må friske det opp hver vår, så hun husker at hun ikke er redd for vann.. hehe...

Hun elsker å vasse, men er veldig skeptisk til å ta det siste steget mot å svømme. Derfor har jeg funnet en overtalelsesmetode som funker kjempefint på Chanel, som ikke inneholder å kaste henne utti vannet: 

Jeg bruker en leke hun liker veldig godt, en eller annen ball. Den tar jeg i hånda og vasser ut sammen med henne. Ballen holder jeg foran henne slik at hun ikke får tak i den, men stadig må gå lenger ut. I andre hånden holder jeg båndet hennes. Når hun stopper og ikke vil gå mere, holder jeg båndet stramt. Jeg drar ikke, men holder det slik at hun ikke kommer seg tilbake eller til siden. Eneste utvei for henne, er altså å gå forover. Jeg presser henne ikke forover, hvis jeg ser at hun mistrives i situasjonen, holder jeg bare båndet stabilt til hun står rolig og komfortabelt i vannet. Jeg vet jo at hun liker å vasse, så jeg vet at hun ikke er redd for å stå i vannet. Når hun er rolig, men nekter å gå, kan man legge litt press på båndet, så hun skjønner at hun må forover. Chanel tok det veldig fort, og jumpet utti:D

Jeg slapp ballen rett foran henne så hun kunne hente den, men jeg tror hun ble så forfjamset over at hun faktisk svømte, så hun svømte i bue rundt den, og raskeste veien inn til land. Så gjorde vi samme metode en gang til, denne gangen gikk det mye fortere og jeg trengte ikke å presse henne utover, bare holde båndet stabilt. Denne gangen svømte hun etter ballen, men fikk ikke tak i den og svømte inn igjen. 

Tredje gangen sto hun og så lenge etter ballen som stadig drev utover, og jeg trengte bare å få henne til å vasse litt, før hun helt selv jumpet etter ballen og svømte helt ut for å hente den! Så nå er nok den verste barrieren brutt, så det blir badeglede både for eier og hund i år også!:)

Jeg fikk ikke tatt bilder av dette, men det kommer helt sikkert senere i sommer!;)


Så dro jeg og søs til Lommedalen, der vi møtte noen enda varmere og slitne hester.. Vi bestemte oss derfor for å ri til en elv og kjøle dem ned litt!:) Det er ikke dypt nok til at de kan svømme, men vi fikk ihvertfall vassa med dem!


Meg og islendingen Sida! 


Vi fant et fugleegg midt i vannet, og et  i vannkanten. Takar fuglen! Egget var litt sprukket på toppen, men ellers helt. Vi la det fint i gresset vi, i tilfelle det var liv der. Optimist. 



Höfgi, hesten som søs rir!


Sida fikk litt gress fra søs mens hun satt på hesteryggen:) Da fikk vi en del morsomme bilder!



Søs på vei tilbake over elven



Da vi kom hjem igjen, dro vi ut med hundene igjen og trente bittelitt diverse ting. Vi trente litt på slalåmen mellom beina, som begynner å bli ganske kjapp nå! Vi må bare øve på at hun skal ta kortere svinger, så hun ikke hopper så langt ut hver gang. Se hvordan det ser ut nå! Beklager for dårlig kvalitet, er filmet med mobilkamera... :



søs gav meg en løsning på hvordan jeg skal forbedre slalåmen enda mer, da må jeg gå tilbake noen steg, bøye meg mer ned og bruke "target" med fingrene mellom hver gang hun går imellom. Jeg gjorde det en gang, og det gikk veldig mye bedre med en gang! Weee elsker lettlærte hunder..

Chanel gjør alt jeg vil for fotballen sin! <3








Chanel dør hvis jeg skyter på henne med en "pistol". 



God helg!:D



Agilitystevne og betalt MGP tilskuer

På søndag var jeg, søs og kjærsten hennes på agilitystevne på Furuset for å se litt hvordan ting foregår. Skal vi starte selv, må vi jo vite hva vi går til! 

Du verden for et nivå det er, her går det unna! Likevel var det mange som disket pga feller i banen, så det er jo håp for oss... Merker at jeg gleder meg litt til å endelig prøve selv, så i august er det vår tur! Så nå blir det trening i hagen så langt det går fremover, spesielt på slalåmen. Det er jo der hun mister all tiden.. Jeg tenker at vi melder oss på både i agility klasse 1, og Hopp klasse 1. Må jo prøve begge når vi først er med! Så får vi se om jeg får holdt nervene i sjakk da..

På stevne var det en liten bod hvor de solgte diverse småting, og jeg kjøpte meg et sånt lite mobilsmykke, som jeg hang på et kjede istedenfor. Så nå har jeg mitt eget lille sheltiesmykke!


Jeg kjøpte også et pass deg for sheltien skilt til å henge på døra:)

På stevne fikk vi også målebrev til Chanel, det var fint å få unnagjort! Skal man starte i agility, må man nemlig få det ned på papir av en godkjent dommer hvilken klasse hunden skal starte i (Liten, middels, stor). Selv om det ikke er noe tvil, så skal det altså ned på papiret og sendes til NKK for registrering. Det fikk vi gjort, så nå er vi helt klare til å starte!:) Chanel ble selvfølgelig klasse liten..

Chanel har forresten begynt å ta antihistaminer for allergien sin, vi måtte få den på resept av dyrlegen. Så nå skal vi nok komme til bunns i alt surre med kløinga hennes! Hvis hun reagerer positivt på medisinene, slipper vi jo kortison og blodprøver og annet tull!


På lørdag var det MGP på storskjerm midt i Sandvika sentrum. Det var Bærum kommune som hadde rulla hjulene i gang med skikkelig opplegg halve dagen, med to storskjermer og en scene. På scenen var det flere som sang, dansa, spilte skuespill og hadde underholdning før selve direktesendinga, med bl.a. Great Garlic Girls... Morro! De imiterte flere grand prix deltakere opp igjennom åra, veldig morsomt:)

Kinoen hadde en liten stand der vi solgte grillmat, popcorn, brus og øl. Så jeg fikk altså penger for å se på grand prix finalen, ikke dårlig det??  Låta jeg heide på vant tilogmed, så en bra kveld ble det! Alle som hadde møtt oss så ut til å kose seg, og det var også mange tilskuere fra forskjellige land som var med og heide. 




Bronsemerke i agility!

I dag var siste kursdag på trinn 2 i agility, noe som betyr en avsluttende bronsemerkeprøve. 

 Jeg var skitnervøs før vi skulle i ilden, men det viste seg å gå superbra! Ikke bare besto vi prøven og fikk bronsemerke, men vi fikk også beste tid med feilfritt løp, uansett størrelse!:D 

Her kan dere se løpet mitt under selve prøven: 


 Vi har masse å trene på når det gjelder hastighet, veivalg og diverse, men det går fremover nå! Hun kan alle hinderne, nå gjelder det bare å få inn fart, og bli bedre på sidebytter. Og slalåmen er grusomt treigt enda...Det skal vi jobbe masse med når vi skal fortsette på konkurransekurs til høsten!:D

Her gikk jeg banen en gang til etter prøven, med litt større fart. Bomma litt i slalåmen her, men fikk til noen bedre sidebytter:



 Takk til trenerne våre, AnnKarin og Geir, for masse supre råd og veiledning! Ikke minst for det supre tipset om å bruke en kaviartube som godbit: Du slipper søl i lomma, du slipper å miste godbiter på banen, og bikkja er helt tussete etter det. Bare å klemme litt på tuben og la hunden slikke litt på den, så blir den så fornøyd så. Billig goddis er det også!:)









Som hund og katt

Idag da jeg gikk tur med Chanel i skogen, møtte vi en katt som lå og hvilte i skyggen. Jeg er alltid spent på hvordan Chanel reagerer på katter, da reaksjonene er forskjellige hver gang. 

Det jeg har lagt merke til, er at hun aldri løper langt etter katta. Hun har heldigvis ikke fått mange sjanser til å løpe etter dem heller, for vi har oftest møtt katter som ligger helt stille. Da står hun på en meters avstand og bjeffer nervøst. 

Ihvertfall, vi så katta, da var Chanel i bånd. Hun trakk litt i båndet, men slutta med en gang jeg fikk kontakt med henne. Siden vi var midt i skogen, tenkte jeg det blir morsomt å se hva hun gjør hvis jeg slipper henne løs. 

Hun fulgte med meg et par meter etter at jeg hadde sluppet henne løs, så snudde hun og listet seg tilbake igjen til katta. Da katta ikke gav tegn til å flytte seg i det hele tatt, tror jeg rett og slett Chanel ble litt paff, så hun kom med en gang jeg ropte! Flink hund! 

Etter det lot hun katta være helt i fred. 

VI gikk en liten runde og kom tilbake til katta igjen. Den lå akkurat samme stedet. Chanel gikk bort til den og bjeffa høyt og skjærende en gang, da reiste katta seg, snudde seg mot henne og freste. Og sto stille. Chanel ble livredd og løp etter meg. Ikke snakk om at hun skulle jage den katta nei. 

Er veldig morsomt når jeg ser at all innkallings- og kontakttreninga hjelper! :D 




Sykekaker og agility

Forrige torsdag begynte endelig agilitysesongen for min del igjen! Dessverre hadde jeg kledd på meg for lite, og jeg ble syk etterpå. Sånn går det når man bor alene, ingen som kan mase om at jeg må ta på meg en ekstra genser!  I helgen ble jeg derfor fengslet til senga.. Søndag dro jeg hjem til mor for litt omsorg, og der bakte jeg havrecookies! Jeg brukte oppskriften som står bakpå de cafecookiesene som man får i butikken, men mikset litt mellom den grønne og den røde oppskriften. 

Resultatet ble skikkelig snadder-kjeks! Myke, store og tjukke, akkurat slik Karoline liker det!



Så til agilityen: I vår skal vi gå trinn 2, noe jeg gleder meg skikkelig til. Er det noe jeg trenger, så er det masse tips og erfaringer som handler! Vi har vært så heldige å få to trenere som holder på med agility i toppeliten, begge er med på det norske landslaget i agility! Jeg er rett og slett imponert over hvor motiverende det er å gå kurs for dem, de sier akkurat de riktige tingene og virkelig løfter alle deltakerne! 

Idag var fokus på krysninger og vendinger på banen, noe som jeg aldri har øvd på før. Men så lenge jeg stokket bena mine riktig, tok Chanel det kjempebra! Kanskje jeg får en av de andre til å filme meg neste gang, så jeg kan legge det ut her?

Idag var andre kursdag, og vi holdt på i hele tre timer. Det er lenge for en liten sheltietispe, Chanel var syyykt gira den første timen, så falt energien jevnt til null. Jeg måtte nesten bære henne inn døra, og hun sovna før jeg hadde tatt av meg jakka nesten. 



God natt!



Pollenallergi hos hund

Chanel har ofte har plage med kløe og diverse, og etter nå 2 år med kartlegging, er jeg ganske sikker: 
Chanel har pollenallergi. 

Jeg merket det allerede ved hennes første sommer, da gnagde hun på låret sitt, og slikket/beit av pels under forbena. En periode var de helt nakne og huden fikk utslett og var irritert. Den gangen dro vi til dyrlege og tok prøver, hvor dyrlegen kom frem til at hun hadde pelsmidd. Dette fant hun ut ved å ta en teipbit inntil alle de irriterte stedene og se i mikroskopet hva hun fant. 

 

Chanel ble så behandlet for dette, med en engangskur der dråper skulle dryppes i nakken hennes med medisiner og føre til at pelsmidden forsvant. 

Da jeg ikke så noen bedring etter denne behandlingen, prøvde jeg å lete litt rundt både på nett, hos andre dyrleger og hos hudeksperter, alle sa det samme: Det var mest sannsynlig ikke pelsmidd. 

Tar du en teipbit i hundens pels og setter den under et mikroskop, vil man garantert finne mye rart. At det er midd og småkryp i en hundepels, er ingen nyhet. Det er en grunn til at man ikke skal ha bikkja i senga... Den ene dyrlegen fnøys av måten Chanel hadde blitt testet for det, han mente det krevde langt mer undersøkelser for å få påvist pelsmidd. En annen dyrlege sa det nesten ikke fantes i Norge, mens hudeksperter lo av måten hun hadde blitt behandlet på. De sa at en engangskur med litt medisin i nakken ikke ville ha løst problemet. 

Da jeg ringte til dyrlegen jeg hadde vært hos og fortalte hva jeg hadde funnet ut av, sa hun bare at hun hadde fulgt "boka" og gjort det som sto på pakningen til medisinen. Ikke veldig kunnskapsrik med andre ord. Med det var det siste gang jeg gikk dit! (Kolsås dyrehospital).

Etter å ha snakket med andre hundeeiere med samme symptomer, begynte vi å tro at det kunne skyldes kjedsomhet og uvaner. Ihvertfall når det gjaldt slikkingen på bena, jeg hørte om flere gjeterhunder som hadde begynt med det fordi de var understimulerte. Chanel fikk krage og kjeft hver gang hun slikket seg på bena, og i en periode fungerte dette. Så lenge hun ble vent av med slikkingen, gjorde hun det heller ikke. 

Vinteren kom og problemene forsvant helt. Da våren kom, dukket de opp igjen. Det var da vi begynte å mistenke allergi. Jeg begynte å søke informasjon om dette, og alt stemte liksom.. Til vinteren igjen stoppet det, og nå har det jammen meg kommet tilbake, Chanel klør som rakkern..


Men jeg vegrer meg fremdeles for å gå til dyrlegen, da dette er dyrt og man betaler for at de skal si "jo dette er allergi, du må bare holde henne unna gress". For det er ikke så mye man kan gjøre med pollenallergi. Jeg er overhode ikke interessert i kortison, da dette gir skumle bivirkninger. 

Ellers så må jeg skylle bikkja etter tur om sommeren, vaske henne regelmessig for å få pollen ut av pelsen, og helst ikke la henne løpe på gress (umulig syns nå jeg). Men jeg har hørt at kanskje antihistamin kan virke? Noen som vet hvor man kan få tak i det uten å måtte dra til dyrlegen for konsultasjon? 

Er det andre som har opplevd lignende og som har noen tips til hvordan jeg kan hindre henne i å klø?


Oppdatering: I slutten av mai 2010 var jeg endelig hos dyrlegen for å få sjekket dette. Denne gangen bestemte jeg meg for å prøve Mostue dyreklinikk, den er jo tross alt nesten nabo av oss. Der møtte jeg en hyggelig dyrlege, Nina Kristiensen, som forklarte meg litt av hvert om dette slik at jeg ble litt klokere. 

For det første finnes det ikke noe reseptfritt på apoteket man kan gi som allergimedisin. Det er bare voksenmedisiner man for kjøpt, og dette skal man IKKE gi til hunden. Skal man gjøre tiltak uten å dra til dyrlegen, gjelder det å vaske hunden med alovera eller annen kløestillende sjampo, gjerne et par ganger i uka. Etter hver tur kan man ta en fuktig klut og tørke over hunden, i pelsen, ansiktet og under magen og på beina. Ellers er det ikke stort å gjøre, annet enn hvis du har mulighet, holde bikkja unna langt gress. Dette er for meg håpløst, da vi er omringet av store gressletter overalt hjemme og på hytta, og vi trener agility på gress. 

I første omgang fikk jeg antihistaminer på resept av dyrlegen, spesielt til hunder. Dette henter man på vanlig apotek. Jeg skal gå på disse pillene i ca to uker, og da skal jeg ha enten sett en bedring, eller ingen forandring. Ser jeg en bedring, betyr det at hun har pollenallergi og reagerer positivt på de enkle medisinene. Jeg kan da fortsette med disse i sommerhalvåret, og kløinga vil avta. Det vil ikke kurere allergien, hun vil alltid ha den, men hun blir ihvertfall ikke plaget av kløe! 

Er det derimot ingen forandring, må vi inn til dyrlegen igjen, og ta blodprøve. Da sender blodprøven avgårde for en ordentlig sjekk, hvor de da finner ut av nøyaktig hva hun er allergisk mot. Da kan man enten behandle med kortison, noe både jeg og dyrlegen ikke var så positive til, eller man må gjennomgå en behandling der stoffer av det hun er allergisk mot blir sprøytet i henne, slik at immunforsvaret vil lage en slags motgift mot allergien. Da kan hun enten bli helt frisk, eller bli fri fra symptomer. (Eller ingen reaksjon..)

Så nå går jeg og håper på at antihistaminene virker, så vi slipper videre behandling! Tvi tvi!

Våre tre bukkene Bruse

Åh så deilig, våren her kommet for fullt denne helgen!:D Først et skikkelig regnskyll hele uka for å fjerne all drittsnøen, og så kommer dette nydelige været! Det er deilig å være norsk om dagen!

Ikke mye annet å fortelle fra denne kanten, så vil bare vise et nydelig bilde av hundene våre:


Er de ikke nydelige?? 

Bildet har blitt forstørret og henger på veggen i stua mi:D

Bildet er fra høsten 2008, fra en fjelltur til toppen av Norefjell. Den lille sheltien er min egen Chanel, Border collien er min samboers Timmy, og den lille brune pelsdotten er kleinspitzen Lilly til søsteren min. 

Til neste gang: 

GOD VÅR!


Chanel er finalist til Bærums vakreste hund, hjelp meg å stem!

For en stund siden sendte jeg inn bilde av Chanel til kåringen av Bærums vakreste hund. 
Idag fikk jeg vite at Chanel er plukket ut som en av seks finalister!! 

Hjelp meg å stemme henne frem til topps! Jeg tror man kan stemme så mange ganger man vil, du går inn HER og trykker på bildet av Chanel. 


Dette er bildet som har blitt plukket ut! 


Hvis ikke linken skulle fungere, så lim inn denne adressen i nettleseren deres: 

barumsavisen.no/lekkerbisken


En solskinnstur

Våren er her! Snøen har smelta av benkene langs kyststien og det er mulig å sitte i sola med åpen jakke. Solbrillene blir tørket støv av og man kan gå med tights uten å fryse ihjel. Deilig!

LYKKE!











Vidoe av Chanel sine triks!

Jeg har satt sammen en liten skrytevideo med noen av triksene til Chanel:)

 Den lille brune hunden som dukker opp er kleinspitzen Lilly, som er bikkja til søs. 

Endelig har jeg fått til youtube!:D

Enjoy!


Småhundtreff i Bærum

Hver første søndag i måneden er det småhundtreff i Veritasparken i Bærum. 

Dette er en kjempefin anledning til å la de små krabatene våre få løpt fra seg litt og ikke minst sosialiseres! Idag var det i tillegg megafint vær, og stort oppmøte. Jeg merker hvor mye flinkere Chanel er blitt rundt fremmede hunder etter at vi har vært her, det er som om hund blir minnet på hvordan man snakker hundsk..

Jeg hadde med meg kamera idag, så her kommer masse bilder!


Utsikt mot Sandvika By












Det var en liten pom som la sin elsk på Chanel...


...men Chanel lar seg ikke humpe, og grisedynka pommen..hehe
















Var mange som hadde tatt turen idag, enda flere utenfor bilde også!

Småhundtreffet har også en facebookgruppe, der det ligger enda flere bilder hvis man er interessert. Dette er bare bildene med min hund på, men tok masse andre fine også! 
Det er også bilder fra alle eldre treff på den offisielle siden deres, som jeg linket til øverst i innlegget. 



Anbefaler Appetitt Hundefór!

Agripet AS har nokså nylig lansert et nytt tørrfõr på markedet: Appetitt kvalitetsfór. 

Da jeg var på hundemessa i Lillestrøm i november, fikk jeg en gratis 3 kg sekk med dette fóret, som jeg nå akkurat er ferdig med. Og jeg er kjempefornøyd! Har akkurat kjøpt en ny 15 kg sekk:) Chanel elsker foret, og det kommer i akkurat passe store biter. Jeg bruker lam og ris for mellomstore hunder, da det er disse bitene som er best for Chanel selv om hun er pr. def. liten hund. Hun sluker maten sin uten å tygge hvis hun får for små biter! 

Chanel er en sprek sheltie med ømfintlig mage som legger fort på seg hvis hun ikke får nok tur og lett klør. Jeg er derfor avhengig av å ha et godt kvalitetsfòr, uten for mye fett, som er mild for magen og bra for pels og hud. Jeg har brukt Royal Canines sensible helt til nå, men da det er så høy fettprosent, ville jeg bytte. Eukanuba var ikke et alternativ, da jeg har hørt at dette ikke passer for sheltier. Hills nekter hun å spise, og royal canine er så dyrt. Labb digger hun, men det er langt å dra til FK når man skal ha mat!
 
Appetitt blir laget av samme produsent som Labb, og stiller i samme prisklasse. På Eiksmarka Hund og Katt kjøpte jeg en 15 kg sekk til 599,-. Forskjellen er at Appetitt skal være av enda bedre kvalitet. Det er i tillegg godt for hud og hår, og skal styrke immunforsvar og helse.
 


AgriPet har fire nøkkelord for dette foret: Smak, Fersk, Norsk og Miljø. Jeg trenger kanskje ikke å utdype dette mer, man forstår mye utifra dette! Les mer på deres hjemmeside ved å trykke her. De har typene valp, voksen med lam og ris, voksen med kylling, energi, ekstrem, light og senior. De tre første er også delt opp etter hundens str: Liten, mellom og stor.

Jeg kan med andre ord sterk anbefale Appetitt til andre hundeeiere! 

Hvilket for bruker du?






Helgens triks!

Jeg tenkte å bruke helgen til å lære Chanel et triks, siden jeg er på fjellet og isolert fra verden. Forrige helg lærte hun å bukke. 

Jeg hadde egentlig tenkt å lære henne å skamme seg, ved å legge en labb over ansiktet. Jeg hadde verken teip eller noe annet jeg kunne feste i ansiktet hennes, så jeg prøvde å blåse. Men hun istedenfor å ta det vekk med labben, la hun seg ned og rulla rundt. 

Så da prøvde vi på et nytt triks etter tips fra Solveig: Elefanttrikset. 

Det betyr at hun står på en bok med forbeina og går rundt med bakbeina. Fra før av har jeg lært henne touch med en musematte, som jeg bruker til innlæring av forskjellige triks. Poenget er at hun enten skal være nær den med snuten eller beina.

Denne måten brukte jeg når jeg skulle lære henne å gå oppi en eske: Jeg la musematta oppi esken. Samme måte bruker jeg når jeg lærer henne å lokke skapdører: Holder musematte foran den åpne skapdøren, og ber hun slå på den. 

Fordi jeg har trent litt på dette før, trengte jeg ikke musematta denne gangen, hun skjønte med en gang at hun skulle legge labbene på boka. 


Etter å ha klikket og belønnet dette et par ganger, begynte jeg å gå sidelengs mot rompa hennes, for å si at jeg ville at hun fremdeles skulle stå slik, men flytte på bakbeina. Først klikket jeg og belønnet for at hun flytta bare et skritt, så noen fler. Til slutt kunne hun gå en hel runde før jeg klikket og belønna.

Endelig har jeg skjønt hvordan man får video rett inn på bloggen, så her kan dere så hvordan det ligger ann etter fem minutters trening! 

video:triksing 005

Jeg kommer ikke over hvor lettlært denne bikkja er, jeg gleder meg til å se hvor langt hun kommer til imorra!



Forslag til nye triks?

Jeg har for øyeblikket ingen fantasi og trenger tips til hva jeg kan lære Chanel i helgen! 

Jeg tror kanskje jeg tar meg en tur til hytta i helgen, og i og med at det ikke er altfor mye å gjøre der, er det en perfekt anledning til å lære Chanel litt nye partytriks! 

Forrige helg lærte hun å bukke når jeg bukker, eller når jeg sier bukk. Video kan dere ser her.




Fra før av kan hun high five og high ten, sitte bamse, mime at hun bjeffer, rull rundt, snurr, slalåm mellom beina, hoppe gjennom beina og over, og spille død og masse mer.. 

Kanskje jeg skal lære henne å rygge..? Eller stå på to? Hun kan jo stå på to, men ikke lenge av gangen.. Eller kanskje vi skal finpusse bukken så hun tar en labb innunder seg?

Forslag?



Røytetid!

Desverre er røytetiden kommer for dyrene.. Dagene blir lenger og det er det sikre tegn på at det er på tide å bytte ut vinterkåpa med sommerjakken! 

Chanel er intet unntak og røyter som... en hund... 


Dette kom etter bare et par minutters børsting. Så nå nå blir det børsting og støvsuging hver dag fremover.. :(

Gleder meg til sommeren!!



Masete hund passer dårlig med eksamen...

Da matmor er skikkelig kjedelig om dagen og leser (og sover) til eksamen, syns Chanel det er kjempekjedelig om dagen. Så idag har jeg vært kjempeflink og aktivisert henne masse!

 Morgenturen ble en stompeskitur med begge trehundene, både Lilly og Chanel fikk på seg sele og tvillingbånd og dro alt de orka. Det hjalp littebitt når det var nedoverbakke:) 


Her drar de hverandre....:)

Så etter noen timer soving, en snartur på Ikea, middag og litt mere lesing og soving, begynte hun å kjede seg igjen. Da klatrer hun opp på mor si og begynner å grave i ansiktet mitt. Sjarmerende. Så da tok vi frem klikkeren og begynte på litt triksetrening igjen!

Jeg kjøpte en musematte på Ikea idag som skal brukes kun til trening. Jeg legger den på gulvet, og klikker når hun trår på den. Dette har vi trent på siden hun var valp, så dette var hun god på! Jeg gjorde det litt vanskeligere, og la den oppå sakkosekken min. Først klikka jeg for at hun var nær den med snuta, men så ville jeg at hun også nå skulle trå på den. Det betydde at hun måtte klatre opp på sakkosekken og så trå på musematta. Hun prøvde ganske mange ganger å bare ta på den med snuta, og ble litt forfjamset tror jeg da det aldri kom noe klikk! Jeg hjalp henne littegrann med å si gi lapp og peke på musematta. Jeg aner ikke om dette er det riktige å gjøre eller bare la henne finne ut av det selv (Gud vet hvor lenge det hadde tatt....?) men det funka ihvertfall! De neste gangene klatra hun opp å slo på musematta helt av seg selv!:) 




Chanel er blitt skikkelig gå på å snurre også. Nå trenger jeg ikke å hjelpe noe særlig med hånda, jeg trenger bare å si snurr og snu skulderen en anelse mot henne så hun vet hvilken vei hun skal snurre. Hun kan også snurre når hun går fot, og når jeg tar beinet over henne. Nå prøver jeg å få henne til å snurre hver gang jeg snurrer, så vi liksom "danser". Problemet er at jeg hater å snurre, jeg blir så kvalm! Så det ble ikke mer enn et par forsøk før jeg måtte gi opp... 

Nå er hun endelig blitt sliten takk og lov! Tid for lesing...



Da var klikkertreningen ordentlig igang!:)

Etter forrige tirsdags triksetrening, sa jeg at jeg skulle ta frem klikkeren og begynne å trene ordentlig igjen. Og idag fikk jeg endelig tid til å gjøre noe ut av ordene mine, og grafsa dypt nedi skuffen til Chanel der den hadde havnet med litt støv på seg.

Jeg tenkte å begynne litt forsiktig, og startet med noe så enkelt som å klikke for hver gang hun så meg i øynene, etterfulgt av godbit. Hun har en tendens til å være ekstremt flakkete i blikket og ukonsentrert, hun skal liksom følge med alt på en gang, så litt kontakttrening er alltid lurt! Det var et par ganger jeg klikket en ørlite brøkdel av et sekund for sent, men jaja, godbit må hun få uansett når det kommer klikk. Det gikk heldigvis bra, etter et par vellykkede klikk etterpå skjønte hun nok hva jeg ville!

Jeg tok med meg klikkeren på tur, og brukte den også nå her gang hun så på meg. Spesielt når det kom andre mennesker og hunder, da blir fort mamma glemt. Skal si hun skjønte tegninga fort, tok ikke lang tid før hun så på meg konsentrert og lenge, selv om det var mennesker rundt! Ikke minst hjalp dette på fri ved fot, hun gikk så pent og kikket opp på meg hele tiden etterpå!

Er veldig givende å se at hun ikke har glemt hva klikkene betyr, og hvor stas det var å få den type belønning! Og ikke minst hvor fort hun skjønte hva jeg klikket for, nemlig blikkontakt. Dette så jeg spesielt tydelig hvis jeg holdt en godbit ut til siden, og så hvor lang tid det tok før hun så på meg for å "spørre" om hun kunne få den. Da ser man jo veldig tydelig at hun ser på meg og ikke godbiten, da hun må vri hodet sitt også. Første gang jeg gjorde det følte jeg det tok en evighet. Men ganske rask skjønte hun hva jeg ville og etterhvert satt hun bare å så på meg istedenfor godbiten! smarte voffen min:)


Det er dette skjønne blikket jeg vil ha!:)


Lurer du forresten på hva klikkertrening er for noe? Ta en titt på denne artikkelen, så kanskje du skjønner mer?

Vi så også tre ekorn på en gang, følte meg i ett med naturen der ja! De ekornene som bor i skogen hos oss er så vant til mennesker og hunder som går tur der, så de satt der bare å så på oss. Jeg hadde selvfølgelig verken kamera eller mobil akkurat da, så det får bli nok noen bilder fra en annen tur...


Triksetrening

Igår kveld slang jeg meg med Benedicte og Lilly på triksetrening! 
Benedicte har nemlig kommet i kontakt med noen som kaller seg Skui-gjengen, som også trener agility. 

Vi var i et parkeringshus i Asker, og jeg tror vi var åtte stykker til sammen. Det var to kooikere, en bitteliten portugisisk vannhund og en større, to sheltier med Chanel, en pyreneisk gjeterhund og en stor hund jeg ikke husker rasen på. Og Kleinspitzen Lilly såklart. 

Igår ble det mest å observerer hva de andre har jobbet med og hvilke triks de har lært sine hunder, noe som var veldig inspirerende! De hadde bl.a. lært hundene å skate, og stå med alle fire beina oppi en liten kurv. Ble veldig inspirert til å ta frem klikkeren igjen og ta opp treninga med Chanel ordentlig!

Vi hadde en innkallingslek som er kjempefin å bruke på hunder som Chanel, som er redd for fremmede. Da sto vi alle i en ring, og en etter en roper vi på Chanel, setter oss ned og gir henne godbit. Hun var litt usikker i begynnelsen, men etterhvert synes hun det var så gøy at hun nesten ikke ville komme tilbake til mammaen sin! Denne leken skal garantert gjentas, helst med så fremmede mennesker som mulig. Jeg så en tydelig fremgang bare i går, så kanskje dette er en måte å få bukt med bjeffingen hennes på fremmede?

Lilly prøvde skateboardet for først gang i går, og viste seg å være et naturtalent! Hun spratt opp på det med en største selvfølge, og når Benedicte dytta fart på brettet, sto hun som et fjell. Neste blir å lære henne å ta fart selv, det kan bli morro! Så nå må vi bare lete etter et skateboard å trene på da...

Så nå er det ut å trene! :) Har ikke noen bilder fra i går, så slenger med noen andre bilder fra tidligere...



Jeg har lært henne high five, det er blitt et av favorittriksene hennes tror jeg!:)

Mitt hundeliv frem til idag

Bortsett fra mine fire første leveår, har jeg alltid hatt hund. For meg er det en stor glede å ha en lite krabat som alltid er like glad for å se deg, en som alltid venter på deg, og ikke minst har man alltid noen å snakke med og være sammen med. Man lærer å ta ansvar når man har hund, og det øker også livskvaliteten og livsgleden! (Dette er forsket på!)

Det begynte altså da jeg var fire år gammel, da familien min bestemte seg for å gå til anskaffelse av hund. Pappa hadde mest lyst på en stor hund, og vi dro for å se på en Golden Retriver, som skulle omplasseres. Den var helt sikkert kjempesnill og søt, men da den reiste seg på to og la labbene sine på pappas skuldre, var det en liten fireåring ved navn Karoline som ble redd. Hunden var jo like stor som pappa! Jeg sa forsiktig at jeg var nok allergisk mot store hunder, og heldigvis tok mamma og pappa hintet. Vi endte med noe stikk motsatt, en bitteliten Tibetansk Spaniel valp på 6 mnd, Tusitalas Golden Boy, til vanlig kalt Tassen.



Tassen ble vårt levende kosedyr. Vi puttet han i dokkevogner og gikk trilleturer med han. Skulle vi på kjøpesenteret, kunne han ikke stå igjen utenfor, siden han beit fremmede. Da kledde vi han ut som en baby, puttet han i dokkevognen og gikk inn. Men Tassen var også en liten hissigpropp som var veldig bestemt på hvem han likte og ikke likte. De han likte, hoppet han nærmest opp i armene til, rundslikket og var verdens lykkeligste lille hund. De han ikke likte, beit han. Tilslutt måtte vi avlive han, da han i tillegg til å være så biteglad, også fikk stein i urinrøret to ganger og hadde store smerter. Han ble fem år.

Som kompensasjon for tapet av vår lille hjerteknuser, fikk jeg og søsteren min et hamster. Da mamma har musefobi og hamsteren ikke kunne være med pappa på joggetur, tok det ikke lang tid før vi så oss om etter en ny hund. Jeg hadde nå fått øynene opp for Sheltiene, og jeg og pappa dro til en Kennel på Nøtterøy for å se på noen valper. Dessverre skulle oppdretteren beholde valpene selv. Så kom vi over en annonse i avisen, et Cavalier King Charles Spaniel kull var til salgs på Bilingstad. Vi dro opp for å se, og kom hjem med en valp: Gjerdeheims Miss Yndige Rubina, til hverdags kalt Missy. 




Missy ble den perfekte familiehund. Hun var snill som universet er stort, og fant seg i absolutt alt vi måtte finne på. Hun var ikke like glad i å sitte i sykkelkurver eller dokkevogner som Tassen, men hun fant seg i å bli kledd på. Ikke sånne bikkjeklær man får kjøpt idag, vi dolla henne opp med prinsessekjoler fra egne dokker. 


Missy elsket alle, selv om mange skolebarns hobby var å kaste snøballer på henne på skoleveien. Hun brydde seg ikke om andre hunder, selv om hun hadde blitt spist av naboens schæfer et par ganger, og diverse andre hunder. Hun hadde også en egen evne til å trøste, hver gang hun merka at vi var lei oss, kom hun løpende og skulle legge seg så nærme ansiktet vårt som mulig. 


Hun hadde fast plass i sofaen. Sånn var det bare, det var håpløst å prøve på noe annet. Mamma prøvde i begynnelsen å jage henne ned, men da hoppet hun bare opp i en annen sofa. 

Hun var med på joggeturer, båtturer, lange skiturer og familieturer. Hun ble brukt til agility, lydighet, sporsøk og som kosehund. Hun var rett og slett den perfekte familiehund! Hun måtte bruke vest i båten, da hun alltid feilberegnet avstanden mellom båt og brygge og havna i vannet flere ganger. Hun hata å svømme, men elsket å vasse og å fiske krabber.


Hun sov alltid ved siden av sengen til pappa om natten, og hermet etter snorkingen hans. Jo mer pappa snorket, jo mer snorket Missy. Tilslutt var faktisk bikkja verre en han. 
Missy kunne sovne hvor som helst ellers, så lenge det luktet av oss. Hun la seg på plastikkposer, sekker, og tilogmed pappas PCveske fungerte som seng hvis man bare gjorde seg liten nok:



Missy ble nesten elleve år gammel, noe som er bra for cavalierer. Hun holdt seg frisk og rask hele livet sitt. Hun fikk til slutt livmorbetennelse, som varte i to uker, før vi bestemte oss for at hun skulle slippe mere smerter. Det var en tung avgjørelse, men helt klart den beste for en så gammel hund.

Før Missy døde, hadde både jeg og søster flytta ut. Vi fikk oss begge hver vår nye hund, som rakk å være sammen med Missy nesten et halvt år før hun døde. Jeg skulle endelig få meg den bikkja jeg hadde drømt om hele mitt liv, en tricolor shetland sheepdog! 

Men, det var like før jeg endte opp med en Collie. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at nå var jeg stor nok til å ha en større hund, og collie, den forvokste sheltien, var da et naturlig valg. Jeg brukte en god stund på å se meg ut kennel og foreldre til valpen min, før jeg fant noen jeg syns var aldeles nydelige. Jeg tok kontakt, og bestilte en valp så snart foreldrene var parret. 

Men så kom jeg over fire små nydelige sheltievalper i Oslo, der den ene var akkurat slik jeg hadde forestilt meg: Tricolour med stor, hvit krage. Jeg ringte og spurte om det var tispe, og ja det var det! Den var for øyeblikket ledig, men hun hadde hatt fryktelig mange henvendelser og interesserte på den, så jeg måtte komme og se på den fort. Dagen etter dro jeg og mamma for å se på valpen, og den sjarmerte oss rett inn til hjerterota!



Vi fikk en dag betenkningstid før jeg bestemte meg: Jeg tar den!!

Den fjerde februar 2008 var jeg det stolteste menneske i hele verden akkurat da, da jeg kunne ta med meg min første helt egne hund hjem. Hun fikk navnet Chanel.



Chanel er nå blitt to år allerede! Mer om henne kommer senere!


Og dette er hunden søsteren min kjøpte, en liten kleinspitz fra Sverige som heter Lilly


Verdens søteste hybelkanin! 
hits