mars 2011

Lenge siden jeg har brukt denne bloggen nå! Jeg er for tiden aktiv på hundebloggen min, sheltiedagboka.com. Livet mitt handler jo så mye om hund for tiden, så ikke så mye annet spennede å melde. Jeg sitter derimot nå og gjør en eksamensoppgave i RLE, ved Høgskolen i Oslo. Og tema er meget interessant skal jeg fortelle dere, jeg skriver om naturvitenskap vs religion. 

Et tema jeg holder på med nå, er hvordan livet oppsto. Og det er her ironien kommer inn. Aner dere hvor sykt mange tilfeldigheter som gjorde at jeg idag kan sitte her å kludre på tastaturet mitt? Hvor tilfeldig og egentlig nesten meningsløst det er at liv eksisterer? Og hvor lite som skal til før vi selv klarer å ødelegge det hele?

"The Big Bang" skapte universet. Men hva var det som gjorde at liv ble til, akkurat her? Vi har jo foreløpig ikke klart å finne noe særlig til liv andre steder? Grunnen til at det utviklet seg liv på jorda, består av så mange tilfeldigheter og elemter som skulle klaffe, at det kan være vanskelig å tenke seg at ingen større makt står bak.

Solsystemet ble til av en hydrogensky for ca 5 milliarder år siden. I midten av skyen formet solen seg, som en høy konsentrasjon av hydrogengass, der temperaturen ble så høy at hydrogenet ble brent til helium, som igjen fikk solen til å avgi lysenergi. Resten av planetene anslås å være ca 4,6 miliarder år gamle og ble dannet av restene fra hydrogenskyen, samt karbon, oksygen, nitrogen, fosfor og svovel, de seks grunnstoffene som er byggesteiner i alt kjent liv. Hydrogenet var der allerede i hydrogenskyen, mens de andre grunnstoffene lages i store stjernes indre, i siste del av stjerners liv. Når stjernen så eksploderer, slynges dette materie ut i verdensrommet. Noe av dette ?stjernestøvet? ble fanget opp av jordas tyngdekraft, og utgangspunktet til liv ble til. Det vil altså si at universet må ha vært så gammel, at soler allerede hadde levd en livssyklus. Disse stjerne må ha ligget så langt unna, at materie hadde rukket å bli til kosmisk støv som jorda klarte å fange opp, og for at forutsetningen til liv kunne være god nok. Livet var samtidig avhengig av at en ung stjerne lå så nær , at den bare produserte helium og lys.

Men flere faktorer trengtes. Jordas temperatur og det faktum at det er vann her, er også årsaker til at liv kan eksistere. Jorda ble i ung alder truffet at en mengde meteoritter og kometer, som brakte både jern til jordas indre og iskrystaller som kunne bli til vann. Andre meteoritter, kometer og asteroider brakte med seg organiske forbindelser som også var forutsetninger for liv. Jernet skaper en enorm tetthet i jordas indre, som igjen skaper en enorm høy temperatur, som varmer opp jorda innenfra. Dette fører også til at jordas indre består av noe flytende, som beveger jordskorpa og jordplater mot hverandre og fra hverandre. Det dannes fjell og vulkaner. Undersjøiske vulkaner sies i dag å være nok en forutsetning for liv, og det var i nærheten av en slik at det første spor av liv overlevde.

Dette viser hvor tilfeldig det er at vi er her. Det kunne like gjerne ikke ha skjedd. Når man ser på hvordan utviklingen fra the big bang til menneskene i dag, der vi har blitt til og utviklet av tilfeldigheter og naturlig utvalgt, skjønner jeg at man begynner å lure på om det var meningen helt fra universets tilblivelse. Universet virker jo nesten merkelig ?fin-innstilt? for å gjøre det mulig. At alt som har skjedd, er totalt meningsløst og tilfeldig, er jo nesten skremmende. På den måten gir religion og kristen skapelsesteori oss en støtte i dette, det gir oss en større mening med hvorfor vi er her. Det er viktig at det er opp til hver enkelt hva man vil tro. En RLE-lærer skal formidle at til tross for vitenskapens forskning og resultater, til tross for hva bibelen og kristne mener og sier, så er det opp til hver enkelt å tro på hvorfor vi er her og hvor vi kommer fra. 

Men tenk hvor lite som skal til før det ødelegges. Forurensning, atombomber, ødeleggelse av det økologiske system, hugging av regnskogen. Noen vil kanskje si vi er satt på jorda for å planlegge vår egen dommedag. Det sies at sola har ca 4,5 milliarder igjen å leve. Vi har mer enn god nok tid til å ødelegge jorda før det. Hvem tror du vinner? Sola eller menneskene? 

Jostein Gaarder har skrevet: "Kanskje er mennesket allikevel det eneste levende vesenet i hele universet som har en universell bevissthet. Da er det ikke bare et globalt ansvar å bevare livsmiljøet på denne planeten. Det er et kosmisk ansvar." (Gaarder 2006: 382)

 

Kilde jeg har brukt til akkurat denne delen av oppgaven, er Oskar Skarsaune sin bok om "Skaperkoden - Har moderne naturvitenskap knekket den?". Hvis du er interessert i emne, vi ljeg absolutt anbefale denne, jeg ble helt fascinert jeg altså! 

Jeg må forresten også si at jeg ikke er religiøs, jeg tror på Darwin, evolusjon, Big Bang og vitenskap. Oppgaven min skal derimot handle om at det ikke finnes et absolutt svar. ENDA. 

 

 

Norske blogger

bloglovin
hits